Norsk Tipping skal etter planen lansere Norges første lovlige kasino i løpet av 2013 – men kun på internett. Inntil videre må gamblere som ønsker opplevelsen av å se pengene sine forsvinne fysisk dra til utlandet. Jeg er en av dem.
Denne påsken dro jeg på den norske gamblerens harrytur-ekvivalent. Jeg kjørte over grensa for å spille bort penger på Casino Cosmopol i Göteborg. Kasinoer er et ekstremt fascinerende sted å oppholde seg. Stemningen befinner seg alltid i grenselandet mellom underholdende og deprimerende – og fremfor alt gjennomgående syntetisk. Blinkende lys fra alle kanter. Konstant støy fra bjeller og sirener. Utallige overvåkingskameraer i taket. Mangel på vinduer. Mangel på klokker. Mangel på mennesker som ser friske og opplagte – eller lykkelige ut. Selv de største vinnerglisene forsvinner i sekundet neste Blackjack-hånd deles ut. Hit me!
Det er sikkert mange som koser seg på kasino, men vi som faktisk elsker gambling koser oss ikke. Den intense kasinorusen genererer et stressende ønske om å satse penger raskest mulig. Jeg har full forståelse for sannsynlighetsregning, men det stanser ikke det irrasjonelle behovet for å satse egne spenn på noe som over tid (og for notoriske gamblere blir det alltid over tid) er et matematisk ubestridelig tapsprosjekt.
Som gambler står man uansett til slutt ved rulettbordet og satser pengene som ble satt av til ferie på ett enkelt tall mens man desperat prøver å holde selvinnsikten på en sjetongrakes avstand ved hjelp av en Gin Tonic med fire sugerør. Hit me!
Noen timer senere står gambleren med blodsprengte øyne og ønsker at han bare hadde gitt seg etter å ha tapt alle feriepengene. Nå har det blitt langt verre. Forskuddet på lønna fra neste måned har forsvunnet ved Blackjack-bordet («jævlig uflaks»), og nå tusler han bort til minibanken med stive skritt og et psykotisk smil for å ta ut enda mer cash (som må dobles fire ganger på rad for å gå i null).
Det står alltid en mann foran minibanken klokka halv fem på natta og tar ut penger med øynene lukket for å unngå synet av sin egen saldo. Det er lite som er mer skamfullt enn ufrivillig å bli dette symbolet på gamblernes totale mangel på rasjonalitet, men som den spillegale maskoten er det lite annet å gjøre enn å sende et blikk mot kameraene i taket og be til Gud om at dette ikke finner veien til YouTube («Blonde Norwegian Loser Prays next to Cash Machine at Swedish Casino – MEGALOL!»). Player bust!
På tross av alt dette vender jeg alltid tilbake til kasinoene. Det er noe ekstremt befriende ved å tilbringe tid i et univers der alt handler om sjetonger. Kun ett enkelt premiss å forholde seg til: Du ender kvelden som en vinner eller taper. Ingen nyanser, slik det er i livet utenfor. Alle andre ambisjoner kan legges utenfor. Ingen spør om jobben din, familien din eller dama di. Ingen bryr seg. Alt handler om spillet.
Dropp magasinbilagene til VG. Hvis du faktisk trenger en pause fra hverdagen, bør du dra på kasino. Jeg aner ikke om det blir lovlig i Norge, men i så fall håper jeg det tar noen år. Jeg trenger tid til å spare.
